Det er valg i USA, det vet vi alle. Det er umulig å ikke få det med seg. En svart mann og en kvinne, det er helt syyykt. Spørsmålet er jo hvem av dem vi skal heie på. Jeg har lenge tenkt at jeg støtter minoriteten... han svarte, hele Martin Luther King greia liksom. Det virket riktig, og han virker jo trossalt veldig hyggelig. Likevel, som feminist, har jeg virkelig prøvd å like Hilary.
Så, her står vi mellom rasisme og likestilling, vi må velge. Det er bare feil. Svaret ble for min del helt klart når jeg fant ut at Obama kun representerer 10% av befolkningen. Igjennom TV (som er mitt eneste forhold til USA) har jeg innbilt meg at det var en større del av befolkningen med fargen svart. Må ærlig talt si at jeg ble litt skuffet. Likevel, halve befolkningen har vagina. Så jeg går for Clinton.
Om det likevel skulle være et problem, foreslår jeg Oprah Winfrey. Hun er svart og har vagina. Hun er også det nærmeste man kommer Gud i USA. Om du skulle være heldig å få boken din anbefalt av Miss Oprah kan du trykke opp en mill kopier og være sikker på at de blir solgt. De er garantert en plass på best selger listen.
Michael Moore foreslår Oprah til president i boken sin Stupid White Men. Jeg støtter.
Oprah for president - The official them song, finner dere på http://www.dreamagic.com/oprah/
torsdag 31. januar 2008
torsdag 24. januar 2008
Kantinen på Stortinget
Når man har venner på viktige steder får man vite viktige ting om de viktige stedene. Jeg har en venn som jobber i det gule store huset plassert midt Karl Johansgate.
Igjennom noen andre venner, som har vært her før, har jeg hørt rykter. Rykter om en fantastisk kantine. Og et fantastisk treningsrom, som er gratis. De har også solsenger, som også er gratis (dette bekrefter min venn). Kantinematen, den er veldig bra. Det i seg selv er ikke veldig spesielt. At landets utvalgte skal ha bra standard på maten i kantinen sin er forstårlig, helt rimelig. Likevel, mitt problem ligger ikke i kvaliteten på maten. Den ligger i prisen. Maten er rett og slett utrolig billig. Når jeg sier utrolig billig mener jeg billigere enn SiObillig. Altså billigere enn maten på Frederikke. Nå vet ikke jeg på krona hvor mye en stortings representant, eller alle rådgiverne deres tjener. Men la oss si at de tjener bra. Så kan vi sette en bra lønn opp mot en månedlig utbetaling fra lånekassa. Den er på 6000 kr. Innenfor disse 6000 kronene skal man betale en husleie. La oss si at husleie og strøm er på 4000 kr. mnd. Månedskort hos sporveien er 430. En middag/lunsj i kantina på Blindern koster 42 kr. Skal du spise her hver dag blir det 1260 kr. Da har du 310 kroner igjen. JIPPI. De kan man bruke på øl!.... eller en bok.
Jeg har et forslag: la SiO bytte kantineordning med Stortinget.
Jeg har tro på at vi vil få et flertall for dette forslaget!
Igjennom noen andre venner, som har vært her før, har jeg hørt rykter. Rykter om en fantastisk kantine. Og et fantastisk treningsrom, som er gratis. De har også solsenger, som også er gratis (dette bekrefter min venn). Kantinematen, den er veldig bra. Det i seg selv er ikke veldig spesielt. At landets utvalgte skal ha bra standard på maten i kantinen sin er forstårlig, helt rimelig. Likevel, mitt problem ligger ikke i kvaliteten på maten. Den ligger i prisen. Maten er rett og slett utrolig billig. Når jeg sier utrolig billig mener jeg billigere enn SiObillig. Altså billigere enn maten på Frederikke. Nå vet ikke jeg på krona hvor mye en stortings representant, eller alle rådgiverne deres tjener. Men la oss si at de tjener bra. Så kan vi sette en bra lønn opp mot en månedlig utbetaling fra lånekassa. Den er på 6000 kr. Innenfor disse 6000 kronene skal man betale en husleie. La oss si at husleie og strøm er på 4000 kr. mnd. Månedskort hos sporveien er 430. En middag/lunsj i kantina på Blindern koster 42 kr. Skal du spise her hver dag blir det 1260 kr. Da har du 310 kroner igjen. JIPPI. De kan man bruke på øl!.... eller en bok.
Jeg har et forslag: la SiO bytte kantineordning med Stortinget.
Jeg har tro på at vi vil få et flertall for dette forslaget!
onsdag 23. januar 2008
Boblemote
Et par ganger i året oppdager jeg at noen rundt meg har
oppdaget noe jeg først nå oppdager. De har forstått hva som
er inn. Mote. Klær. Sko. Sminke. Vesker.
Den siste måneden i 2007 gikk det plutselig opp for meg
at det var over gjennomsnittlig mange som hadde på seg
boblejakker. Ikke bare hadde alle på seg mørkeblå
boblejakker, men de var tydelig et par størrelser for store.
Det første som faller meg inn er at personen har lånt jakke
fra en eldre bror. Etter person nr 15 går forbi meg, innser jeg
at det kanskje ikke er en god forklaring.
Forklaringen er nemmelig mote. I år er det inn med store
boblejakker. Heldig for meg kjøpte jeg en boblejakke før
jeg forstod dette, riktignok i min egen størrelse og fjorårets
modell (derfor også 75% avslag). Boblejakker er varme og
behagelige. Det er som å gå rundt i en sovepose. Det at årets
mote også varmer, gleder meg, og sikkert mange foreldre.
Likevel sitter jeg igjen med et spørsmål; hvordan skjedde dette?
Det kan virke som om en gruppe mennesker har bestemt at
i år, er det dette som gjelder. Også har de fått dette ut i gatene. Magisk.
Disse gamle boblejakkene, som lenge har vært å finne i friluftsavdelingen
på G-Sport, er nå inn. I dag fortalte jeg om dette til en venn, han kunne
informere meg om at dette ikke er nytt, det har pågått i et par år.
Det var faktisk på vei ut. Likevel, for meg skjedde dette over natta, og jeg er
ikke annet enn imponert. Mulig jeg ikke leser de riktige bladene,
eller bare er veldig distré. Men bare for å gjøre det klart;
Min boblejakke ble kjøpt før jeg fikk med meg årets mote.
oppdaget noe jeg først nå oppdager. De har forstått hva som
er inn. Mote. Klær. Sko. Sminke. Vesker.
Den siste måneden i 2007 gikk det plutselig opp for meg
at det var over gjennomsnittlig mange som hadde på seg
boblejakker. Ikke bare hadde alle på seg mørkeblå
boblejakker, men de var tydelig et par størrelser for store.
Det første som faller meg inn er at personen har lånt jakke
fra en eldre bror. Etter person nr 15 går forbi meg, innser jeg
at det kanskje ikke er en god forklaring.
Forklaringen er nemmelig mote. I år er det inn med store
boblejakker. Heldig for meg kjøpte jeg en boblejakke før
jeg forstod dette, riktignok i min egen størrelse og fjorårets
modell (derfor også 75% avslag). Boblejakker er varme og
behagelige. Det er som å gå rundt i en sovepose. Det at årets
mote også varmer, gleder meg, og sikkert mange foreldre.
Likevel sitter jeg igjen med et spørsmål; hvordan skjedde dette?
Det kan virke som om en gruppe mennesker har bestemt at
i år, er det dette som gjelder. Også har de fått dette ut i gatene. Magisk.
Disse gamle boblejakkene, som lenge har vært å finne i friluftsavdelingen
på G-Sport, er nå inn. I dag fortalte jeg om dette til en venn, han kunne
informere meg om at dette ikke er nytt, det har pågått i et par år.
Det var faktisk på vei ut. Likevel, for meg skjedde dette over natta, og jeg er
ikke annet enn imponert. Mulig jeg ikke leser de riktige bladene,
eller bare er veldig distré. Men bare for å gjøre det klart;
Min boblejakke ble kjøpt før jeg fikk med meg årets mote.
Ostepopp-lotto
Når jeg vinner i lotto skal jeg kjøpe alle de tingene jeg alltid har hatt lyst på, men ikke har brukt penger på fordi jeg trenger det jo ikke. Jeg skal reise verden rundt og gjerne ta med alle vennene mine! Jeg skal kjøpe helt fantastiske gaver til alle i familien. Betale ned all gjelden til mamma. Kjøpe et par hus (dette er da den delen jeg kaller investering). Jeg skal lage en helt fantastisk fest. Jeg skal gjøre noe lurt som gjør at jeg kan tjene bra med penger resten av livet på å gjøre det jeg liker å gjøre. Også skal jeg selvfølgelig gi penger til en god sak. Jeg er tross alt ikke som andre lottomillionærer! Jeg skal ikke ”leve som før”!
Her om dagen leste jeg om en fyr uti hittaheita (for det er jo faktisk alltid der de som vinner bor, om norsk tipping driver med strategisk plassering av vinnerloddene eller om dette er en tilfeldighet vet jeg ikke), denne mannen drev en kiosk, dette var livet hans og han jobbet hver dag, hele dagen. Når han fant ut at han hadde blitt millionær måtte han sette seg ned å tenke litt før han ringte kona. Bare la alt synke litt liksom. Han sa til avisa at nå skulle han vurdere å ta seg fri på søndag, ellers skulle alt være som før. Nei, nei, kjære nordlending (ganske sikker på at han var det): alt er ikke som før. Du er millionær! For faen! Om du vil at alt skal være som før stiller du ikke opp på intervju for å si det. Da får du holde det for deg selv og donere alle pengene til Kirkens nødhjelp. Jeg vil ikke vite at du, som faktisk vant, selv om jeg spilte samme dagen og ikke vant, ikke vil ha en ny hverdag med millionene dine. Jeg hadde ikke bare lagd en ny hverdag til meg selv, men til mange andre om jeg vant!
For noen år siden lagde tv2 en uhyggelig dårlig dramaserie som het ”Venner og Fiender”. For dere som ikke husker det helt kan det hjelpe å nynne ”vi kan være venner, venner eller fiender, vi kan være venner.... venner eller fiender”, så skal det nok komme brått tilbake. Selv om jeg husker melodien veldig godt husker jeg ikke navnene på andre enn Petter (for han var så søt), husker ikke noe handling heller, men en ting husker jeg. Det var nemmelig en som hadde vunnet i lotto her. Hun gjemte pengene i kjøkkenvifta over komfyren, noe som i seg selv er litt sært siden vi har banker og andre steder som ikke så lett tar fyr til å oppbevare penger. Hun ville nemmelig ikke at noen skulle vite at hun hadde vunnet. Hun ville nok at ”alt skulle være som før” hun også. Det hun ikke visste var at den onde kjæresten hennes (hun visste heller ikke at han var ond) hadde funnet disse pengene og brukte de nå sakte men sikkert opp. Det var spenning på topp det, når han listet seg inn på kjøkkenet for å fylle opp lommeboka. Venner og fiender ble det bare lagd en sesong av. Petter har jeg ikke sett siden.
I dag trodde jeg at jeg skulle bli millionær. Ikke av lotto denne gangen, men flax. For noen ganger, når jeg er litt deppa eller rett og slett bare litt crazy, kjøper jeg et flax-lodd. I håp om en bedre hverdag! I dag var en sånn dag. Og jeg vant. 100 kr. i den vanlige ruta og 25 kr. i bonus ruta. Så var spørsmålet om jeg skulle kjøpe 5 nye lodd eller bare beholde pengene. Selvfølgelig måtte jeg fortsette, dette var jo bare starten! Jeg kom jo helt sikkert til å vinne masse på de 5 flaxene så jeg kunne fortsette spillet i en evighet for å så ende opp med vinnerloddet og bli rik! Snakk om å bæsje på leggen. Jeg vant bare 25 kr. på det siste loddet som jeg så kjøpte et nytt et for å så tapte. Det var som å lukte ostepopp, men ikke spise.
Etter at jeg har tapt smiler dama bak disken på Narvesen og sier ”det var nå moro så lenge det varte”. Jeg spiller ikke for å ha det moro, jeg spiller for å vinne. Det er ikke moro å ha gørr under neglene fordi jeg brukte de siste 25 kr mine på dette loddet, og ikke har noen mynter å skrape med. Folk sier at de spiller for moro skyld slik at de ikke skal føle seg som noen naive idioter når de taper. Men alle vil jo vinne. Til og med de som vil ”leve som før”, vil leve som før med noen millioner på bank.
Jeg skjønner ikke bare hvorfor nordlendingene vinner i lotto! Sånn utenom mangel på sol halve året, mangelen på mørk andre halvåret og all snøen er det jo luksus sånn økonomisk å bo der. Det er helt utrolig hva Stortinget gjør for at nordlendingene skal holde seg i nord. Ikke nok med lavere skatter, økonomisk støtte til å starte opp bedrifter, nesten halvering av studielånet sitt og alt for mange delegat stipend. Nå tror jeg faen meg de har fått norsk tipping til å plassere alle vinner loddene sine nord for Trondheim! Det er ikke mye demokrati. Jeg nekter å tro at de spiller mer enn oss. Vi har helt sikker flere Narvesener her, og vi er flere!
Det er dessverre slik at alle lottomillionærer er over 60 år og ikke vet hvordan de skal bruke pengene sine. Og ikke nok med at de vinner i lotto en gang, det er faktisk flere som har blitt lottomillionær flere ganger. Les aftenposen: ”73-åring Lotto-millionær for annen gang”. 1.- hvorfor fortsette å spille i lotto når du har blitt millionær? 2.- burde det ikke være en lov mot å bli millionær to ganger? Det å bli dobbelmillionær i en så skjør alder kan ikke være bra for helsa. Når jeg blir 50 år skal jeg ikke spille noe som helst. Da må jeg bare gi opp. Jeg kan heller legge de pengene jeg nå måtte pleie å bruke på å spille i en boks. Denne boksen skal være arven mine eventuelle barn skal få fra meg. Ikke noe mer enn det. Jeg tror ikke arv er noe sunt. Det har ofte endt i både blod, død og fengsel. Å vinne 5 mill. rett før jeg går inn perleporten er uaktuelt. Jeg vil vinne mens jeg vet hvordan penger skal brukes. For det er nettopp det de er til: bruk. Det er så altfor mange mennesker som sparer. De sparer og de sparer, uten noen mål med sparingen. Jeg blir helt sliten av å se på de. De irriterer meg. Hvis du først er så heldig at du er en av de få menneskene på jorden som er født eller bor i Norge skal du leve fullt ut. Reis! Opplev! Hvem vet hvor du havner det neste livet ditt? Sannsynligvis et sted med mindre økonomisk sikkerhet , og mulig i et uland. Ikke sikkert du av den grunn lever ulykkelig, men da har du ikke muligheten til å reise, hoppe i fallskjerm eller være spontan og dum med pengene dine.
De verste lottomillionærer er de som ikke henter gevinsten sin. For dette er rett og slett ikke uvanelig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dem. Har liksom ikke noe vondt å si om dem, det er jo ikke noe annet enn trist. Jeg sitter bare igjen med mange spørsmål. Vet de at de har vunnet og ikke vil ha pengen? Liker de ikke penger? Er de i mot penger? Bare sjekker de ikke lottotallene? Hvorfor spiller de da?
–Har jeg egentlig har vært lottomillionær, men glemte at jeg hadde spilt????!??!?!???
Her om dagen leste jeg om en fyr uti hittaheita (for det er jo faktisk alltid der de som vinner bor, om norsk tipping driver med strategisk plassering av vinnerloddene eller om dette er en tilfeldighet vet jeg ikke), denne mannen drev en kiosk, dette var livet hans og han jobbet hver dag, hele dagen. Når han fant ut at han hadde blitt millionær måtte han sette seg ned å tenke litt før han ringte kona. Bare la alt synke litt liksom. Han sa til avisa at nå skulle han vurdere å ta seg fri på søndag, ellers skulle alt være som før. Nei, nei, kjære nordlending (ganske sikker på at han var det): alt er ikke som før. Du er millionær! For faen! Om du vil at alt skal være som før stiller du ikke opp på intervju for å si det. Da får du holde det for deg selv og donere alle pengene til Kirkens nødhjelp. Jeg vil ikke vite at du, som faktisk vant, selv om jeg spilte samme dagen og ikke vant, ikke vil ha en ny hverdag med millionene dine. Jeg hadde ikke bare lagd en ny hverdag til meg selv, men til mange andre om jeg vant!
For noen år siden lagde tv2 en uhyggelig dårlig dramaserie som het ”Venner og Fiender”. For dere som ikke husker det helt kan det hjelpe å nynne ”vi kan være venner, venner eller fiender, vi kan være venner.... venner eller fiender”, så skal det nok komme brått tilbake. Selv om jeg husker melodien veldig godt husker jeg ikke navnene på andre enn Petter (for han var så søt), husker ikke noe handling heller, men en ting husker jeg. Det var nemmelig en som hadde vunnet i lotto her. Hun gjemte pengene i kjøkkenvifta over komfyren, noe som i seg selv er litt sært siden vi har banker og andre steder som ikke så lett tar fyr til å oppbevare penger. Hun ville nemmelig ikke at noen skulle vite at hun hadde vunnet. Hun ville nok at ”alt skulle være som før” hun også. Det hun ikke visste var at den onde kjæresten hennes (hun visste heller ikke at han var ond) hadde funnet disse pengene og brukte de nå sakte men sikkert opp. Det var spenning på topp det, når han listet seg inn på kjøkkenet for å fylle opp lommeboka. Venner og fiender ble det bare lagd en sesong av. Petter har jeg ikke sett siden.
I dag trodde jeg at jeg skulle bli millionær. Ikke av lotto denne gangen, men flax. For noen ganger, når jeg er litt deppa eller rett og slett bare litt crazy, kjøper jeg et flax-lodd. I håp om en bedre hverdag! I dag var en sånn dag. Og jeg vant. 100 kr. i den vanlige ruta og 25 kr. i bonus ruta. Så var spørsmålet om jeg skulle kjøpe 5 nye lodd eller bare beholde pengene. Selvfølgelig måtte jeg fortsette, dette var jo bare starten! Jeg kom jo helt sikkert til å vinne masse på de 5 flaxene så jeg kunne fortsette spillet i en evighet for å så ende opp med vinnerloddet og bli rik! Snakk om å bæsje på leggen. Jeg vant bare 25 kr. på det siste loddet som jeg så kjøpte et nytt et for å så tapte. Det var som å lukte ostepopp, men ikke spise.
Etter at jeg har tapt smiler dama bak disken på Narvesen og sier ”det var nå moro så lenge det varte”. Jeg spiller ikke for å ha det moro, jeg spiller for å vinne. Det er ikke moro å ha gørr under neglene fordi jeg brukte de siste 25 kr mine på dette loddet, og ikke har noen mynter å skrape med. Folk sier at de spiller for moro skyld slik at de ikke skal føle seg som noen naive idioter når de taper. Men alle vil jo vinne. Til og med de som vil ”leve som før”, vil leve som før med noen millioner på bank.
Jeg skjønner ikke bare hvorfor nordlendingene vinner i lotto! Sånn utenom mangel på sol halve året, mangelen på mørk andre halvåret og all snøen er det jo luksus sånn økonomisk å bo der. Det er helt utrolig hva Stortinget gjør for at nordlendingene skal holde seg i nord. Ikke nok med lavere skatter, økonomisk støtte til å starte opp bedrifter, nesten halvering av studielånet sitt og alt for mange delegat stipend. Nå tror jeg faen meg de har fått norsk tipping til å plassere alle vinner loddene sine nord for Trondheim! Det er ikke mye demokrati. Jeg nekter å tro at de spiller mer enn oss. Vi har helt sikker flere Narvesener her, og vi er flere!
Det er dessverre slik at alle lottomillionærer er over 60 år og ikke vet hvordan de skal bruke pengene sine. Og ikke nok med at de vinner i lotto en gang, det er faktisk flere som har blitt lottomillionær flere ganger. Les aftenposen: ”73-åring Lotto-millionær for annen gang”. 1.- hvorfor fortsette å spille i lotto når du har blitt millionær? 2.- burde det ikke være en lov mot å bli millionær to ganger? Det å bli dobbelmillionær i en så skjør alder kan ikke være bra for helsa. Når jeg blir 50 år skal jeg ikke spille noe som helst. Da må jeg bare gi opp. Jeg kan heller legge de pengene jeg nå måtte pleie å bruke på å spille i en boks. Denne boksen skal være arven mine eventuelle barn skal få fra meg. Ikke noe mer enn det. Jeg tror ikke arv er noe sunt. Det har ofte endt i både blod, død og fengsel. Å vinne 5 mill. rett før jeg går inn perleporten er uaktuelt. Jeg vil vinne mens jeg vet hvordan penger skal brukes. For det er nettopp det de er til: bruk. Det er så altfor mange mennesker som sparer. De sparer og de sparer, uten noen mål med sparingen. Jeg blir helt sliten av å se på de. De irriterer meg. Hvis du først er så heldig at du er en av de få menneskene på jorden som er født eller bor i Norge skal du leve fullt ut. Reis! Opplev! Hvem vet hvor du havner det neste livet ditt? Sannsynligvis et sted med mindre økonomisk sikkerhet , og mulig i et uland. Ikke sikkert du av den grunn lever ulykkelig, men da har du ikke muligheten til å reise, hoppe i fallskjerm eller være spontan og dum med pengene dine.
De verste lottomillionærer er de som ikke henter gevinsten sin. For dette er rett og slett ikke uvanelig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om dem. Har liksom ikke noe vondt å si om dem, det er jo ikke noe annet enn trist. Jeg sitter bare igjen med mange spørsmål. Vet de at de har vunnet og ikke vil ha pengen? Liker de ikke penger? Er de i mot penger? Bare sjekker de ikke lottotallene? Hvorfor spiller de da?
–Har jeg egentlig har vært lottomillionær, men glemte at jeg hadde spilt????!??!?!???
Abonner på:
Innlegg (Atom)
